Om du er frelst av spotify så kan det hende du blir utrolig fornermet av det jeg vil si og muligens får hjerte stopp..................
....................................................Jeg har nemmelig ikke spotify.
"Hvorfor?" spør dere meg kanskje? Vel, jeg forstår ikke helt vitsen. Helt ærligt. Jeg hører ikke mye på musikk når jeg er hjemme, bare på bussen og når jeg er ute og kjører. Jeg er ikke så rik at jeg eier en iphone (enda) men heller en kjempe gammel Sony Ericsson som alle hadde for 2 år siden eller noe. Det finnes ikke noe spotify på den nei, så det blir god gammel ipod på ørene mine. Jeg elsker mine spille lister som jeg laster ned selv. Det meste jeg hører på finnes jo ikke på spotify en gang!!
Likevell får jeg alltid dette utrykket når jeg forteller noen at jeg faktisk er anti-spotify;
Ikke det at jeg er imot det eller noe, jeg er bare imot at jeg eier spotify. Det er utrolig manne mennesker som ikke forstår denne logikken min.
Det er tirsdag men det føles ikke slikt. Allerede føles dagen relativt bortkastet. På skolen gjør vi ingenting. Seriøst, ingenting. Vi leker sjefer og må derfor være tilstede for de andre på gruppa i tilfelle de lurer på noe. Jeg har sålangt lest alt for mange blogger, snart sett de siste episodene av That 70s show og rumpa mi holder på å sovne.
Jeg prøver å komme på noe produktivt jeg kan gjøre. Såklart kommer jeg på en million ting, men ingenting jeg kan gjøre på skolen. Derfor planlegger jeg hva jeg skal gjøre når jeg kommer hjem.
De 5 kapittlene kan jeg ikke lese fordi jeg ikke har boken med med, men på et vis så passer det meg fint. Jeg kan garantere dere med at når jeg kommer hjem ender jeg opp slik;
Jeg har såpass mye fritid på skolen nå at, ja jeg har tid til å tegne meg selv sove på sofaen. Som jeg så gjerne heller vil gjøre enn å sitte her. Typisk meg er å planlegge en produktiv dag etter en kjedelig skole dag men ender opp med å sove 2 timer på sofaen, se på serier i 4-5 timer og når jeg endelig har komt til punktet hvor jeg vil finne på noe er klokka 22 og alle er på vei til å legge seg. Typisk. Jeg har ikke noe liv disse dager.
Jeg har også lest masse masse TegneHanne som er en kjempe morsom blogg. Derfor ble jeg inspirert til å tegne i photoshop jeg også. Dere bare mååå lese den om dere sitter i samme kjedsomhet båt som meg; LINK
Da jeg var liten var det ikke så strengt med hva som ble vist i tegne serier, ikke i forhold til i dag! Før kunne tegneserie figurene røyke, drikke og ha sexuelle vitser uten at det var noe reaksjon på det. Disse tingene la jeg ikke merke til da jeg var liten, det var ingen problem. De kunne røyke og drikke så mye de ville, det var egentlig ganske morsomt. Ta dumbo for eksempel, det var kjempe morsomt da han ikke kunne gå ordentlig og blel itt tullete i blikket og hikket opp grønne bobbler. Som liten trodde jeg han drakk såpe, det var min forklaring på bobblene.
Vi har også pinoccio som røyker og drikker seg full på øl sammen med sine mindreårige kompisser. Røykingen var logisk at han ble dårlig av men ølen kunne ha vert brus for alt vi visste og forstod.
Daffy duck og porky pig leker dektektiv og røyker som noen svamper. Som liten forstod vi hva det var men vi tenkte ikke over hvorfor de gjorde det eller hva det egentlig var de gjorde. De virket mer barske og tøffe som dektektiver av det. Det er sikkert lite positivt med tanke på at vi får denne ideen av røyking og lettere da blir tiltrukket av det men de fleste begynner ikke før i 14-års alderen, da er man mer ansvarsfull (til en viss grad) og det er ens eget valg.
Jeg har sett flere disney, looney tunes og andre typer tegneserier i mer voksen alder og forstår nå hva alt handler om. En ting jeg har lagt merke til er at de har en dle sexuelle vitser som de forteller på en indirekte måte. De sier ikke selve ordet "sex" eller andre uakseptable ord men bruker heller som voksen forstår man hva det er de faktisk mener. De forteller det med metaforer som lett kan forstås, men som barn tror man faktisk at de mener det de sier. Noen eksempler på dette har jeg ikke men dere forstår hva jeg mener regner jeg med. Bildet mitt er i fra filmen Who Framed Roger Rabbit (1988) hvor det er svært tydelig at de ikke hadde problemer med å bruke kvinner som sex symboler. Det samme var med med tegneserien Betty Boop som var populær på 1930-tallet.
Husker dere flykten fra dyreskogen som gikk på barne-tv? Personlig syns jeg tegneserien var kjempe skummel som liten. Men er det egentlig rart? De flyktet fra dyreskogen fordi den ble tatt over av mennesker. Flere av dyrene ble drept, skytt eller kjørt over. En relativ brutal måte å lære små barn på at dyr dør. Jeg må si, jeg lærte ikke noe av det annet at dyr er skummle og dør. Egentlig forstod jeg ikke hva det var som hendte, men musikken ga den ekkle stemmingen og du forstod at noe var galt. Jeg tror det var hele grunnen til at jeg ikke likte denne tegne serien.
Det er det samme med mummidalen. Finnes det skummlere figurer enn hufsa eller vinterdama som ridde på en ishest? Garantert ikke.
I dag må barn nøye seg med fantorangen, handy manny og det hjernedøde programmet drømmehagen. Drømmehagen er sikkert svært underholdene om man er på fjortiss fylla eller har røyket noe ekstremt.
Ok, jeg kan prate om dette emnet ganske lenge. Det fasinerer meg bare hvor mye barne programmer har forandret seg siden jeg var liten. Cartoon network vil aldri bli det samme som før.
Som avlsuttende må jeg vise dere en genial, politisk og ikke minst svært bannlyst video snutt i fra 1940-tallet hvor Donald Duck jobber for Hitler.
En ting er at hun har en fantastisk stemme. En annen ting er at hun har former - vakkre former! Så til slutt har hun motet og en rå selvtilitt til å digge det! Slike kvinner burde det være flere av. Små jenter i dag trenger sunnere forbilder.
Jeg har ikke blogget på... evigheter! Har ikke orket. Likevell er et noen søtinger som fortsatt leser bloggen min. Jeg tenker bare 'what the hell?'. Kult det.
Jeg er mega syk. Å da mener jeg, mega syk. Forkjølelse som aldri vil forsvinne. Hoste som nesten knuser ribbena mine. Ørebetennelse. Feber. Tør jeg fortsette?Nei. Skolen er helt ok. Det vil si noen dager kjempe kule, andre litt mer depprimerende. Tror det har med noe annet å gjøre, jeg vet ikke. Jeg utdanner meg tross alt ikke til å bli psykolog. Heldigvis. Hadde ikke orket slik depprisiv mas fra mennesker som er mer ødelagt enn meg. Så det kan være hva som helst som gjør min hverdag til en berg og dalbane.
Kanskje jeg ikke har valgt rett yrke. Det er ikke tanken eller spørsmålet som plager meg mest men definitivt topp 5, eller topp 10. Jeg kjenner på kroppen at jeg er en plass i livet hvor jeg kan gjøre hva som helst. Jeg kan droppe alt og flytte til andre enden av jordkloden. Studere noe helt annet, en annen plass. Gjøre ingenting. Gjøre alt. Pressure? Ikke egentlig. Jeg lever egentlig mine dager som om jeg ikke hadde noe valg. Som om det jeg gjør nå må gjennomføres. Kanskje det må det også, før eg kan leve livet slik jeg alltid ønsket. Care free.
Er dette bare meg? Er dette kanskje en såkalt '20 års' krise?
..I morgen og jeg vet ikke hva jeg skal ha på meg. Det blir ikke vanskelig å stå opp kl 7 i morgen for å gå på skolen med tanke på at jobben jeg har hat i sommer har krevd at jeg har stått opp så tidlig som kvart over tre.
Uansett, jeg kjenner så å si ingen på den skolen jeg skal på i morgen. Derfor kan dere komme med antrekks forslag for å trøste meg. (For eksempel, link til bilder på lookbook.nu)
